Klippe eller kappe skifer? Her argumenterer vi for hvorfor vi mener en skal bruke skifersaks eller skiferkniv.
Skiferen er et naturprodukt som er hentet ut av berget med hammer og meisel. Når du skal tilpasse bruddskiferen vil en beholde det naturlige preget. Utnytte mest mulig av skiferhelle. Dette gjør ethvert skifergulv unikt. Det finnes ikke to som er like.
Som med alt annet håndverk, blir en bedre når en har trening. Skal du gjøre dette første gang, kan du kompensere manglende trening med å bruke god tid. I forhold til en trenet skiferlegger, vil du nok få høyere svinn. Men det er et morsomt arbeid, og det er fullt mulig å få et godt resultat som nybegynner.
Det er ingen "lov" som sier hvordan et bruddskifergulv skal tilpasses med linjer, kryss og proporsjoner. Men det er noen regler som definerer godt håndverk. Det kommer vi tilbake til lenger ned.
Du trenger verktøy for å tilpasse bruddskiferen. Du har flere alternativer:
VINKELKUTTER
En vinkelkutter med diamantblad skjærer seg greit gjennom skiferen. Men det støver. Og bråker. Og du får en skarp kant som bryter med den naturlige overflaten. Det er lett å få varmgang som gjør at skiferen "brenner" og kan få en hvit kant og svekke den naturlige strukturen.
Ved noen tilpasninger vil en velge en vinkelkutter. Som tilpasning mot en stolpesko, som du kan se under.
Skifersaks
Skifersaks er et verktøy skiferdriverne har brukt i minst 170 år. En massiv støpejernskonstruksjon der en beveger det ene bladet mens det andre står i ro. Saksa har et skråstilt blad - stor avstand mellom bladene ytterst som smalner inn lenger inn. Det gjør at du kan klippe tykk skifer - som krever stor avstand - og tynn uten å stille om saksa.
Det kreves trening og bli god med skifersaks. Det kan være et tungt arbeid. Men det bråker og støver lite og du får en flott naturkant på bruddskiferen. Med skifersaks former du linjer, buer og hjørner. Du får en sterkere og bedre fuge enn om du bruker vinkelkutter.
I dag er det mange skiferdrivere som bruker en elektrisk skifersaks. Den fungerer på samme måten, men en slipper å løfte bladet som beveger seg med jevn hastighet.
skiferkniv
Skiferkniv også kalt "slamsejern", gir fine naturlig kanter på bruddskiferen. Fint å bruke for siste justering av fugene. Viktig med godt underlag. En hammer brukes for å slå på kniven som ligger på skiferen. Gå fra kanten av skiferhelle og ta det i flere omganger om det er mye som skal fjernes.
Gammel skifersaks. Fra "Stein og brød - Skifernæringa i Alta fram til 1940" av Henry Minde.
Skifersaks som produseres hos Lonbakken. Den til høyre har større tyngde og egner seg til skifer opp til 30 mm tykkelse.
Skiferkniv er et enkelt redskap, men fungerer godt med litt trening.
Noen ganger er det praktisk å bruke vinkelkutter. Som ved tilpasning mot en stolpesko.
Skifersaksa gir en naturlig kant og gir sterke fuger.
Skiferkniv er et enkelt og godt verktøy.
Ingen lover, men noen "regler"
"Smaken er som baken - delt"! Bruddskifer er en råvare som som kan formes må mange måter. Den enkelte skiferlegger har sin egen stil. Du kan se forskjeller på:
- formen - rette kanter eller buer
- proporsjonene - forskjell på største og minste helle
- linjene - lengen og formen
- fugeavstand
- verktøyet - formet med skifersaks/skiferkniv eller vinkelkutter/sag
Stoneart leverer ferdig tilpasset bruddskifer fra vår produksjon på Otta. Her har kunnskapen og håndverket blitt til gjennom generasjoner. Stilen er klassisk buet. Med en variasjon i fugene som et naturprodukt skal ha.
Stoneart produksjon: Otta Pillarguri er en unik skifer. Legger du den på tak eller fasade, vil den over tid få en rustfarga. På støp eller i løsmasser vil det bli lite endring av farge. Legg merke til kryss, form og fugebredde.
Minera Skifer har leggetips i sin brosjyre: "BRUDDSKIFER sand/grus (løse masser)".
Stoneart produksjon: Lys Oppdal storbrudd er en til to heller pr kvadratmeter. Denne sorteringen har en grov overfalte og gir et massivt uttrykk.
Stoneart produksjon: Mørk Oppdal flisemner har en jevn overflate.
Andre kulturer - andre regler
Rund middelhavet brukes mye mindre skiferemner. Den legges som et "puslespill" uten tilpasning og tettes med fuger av ulik bredde.
Skifertradisjonen i Sverige skiller seg fra den norske. I tilpasning av hellene kan en finne vinkler og stor variasjon i fugebredde.
Det er mange skiferleggere medr bakgrunn fra andre kulturer. Vi ser mange ulike varianter av linjer, buer, kryss og proporsjoner.
Tips!
Om du IKKE skal legge skiferen selv, sørg for å se referanser så du får et uttrykk slik du ønsker.
