10 GODE GRUNNER TIL Å VELGE SKIFERTAK

Hva er det viktigste for deg?

Shingel, torv, takplater i metall og takstein er rimeligere i innkjøp enn et skifertak. Men ingen av disse har en levetid som takskifer. Et godt lagt skifertak har en forventet levetid på mer enn 100 år. Med minimalt med vedlikehold. Derfor har skifer blitt brukt i generasjoner for å ta vare på våre viktige bygg. Best og billigst – i det lange løp!

Et skifertak påvirkes ikke av tørke eller nedbør og er tilpasset våre klimatiske forhold med snø, frost og kraftig vind.

Et skifertak holder i generasjoner med minimalt av vedlikehold. Et gammelt skifertak kan være vel så vakkert som et nytt. Noen steder vil den påvirkes av forurensing og vegetasjonen rundt. Med vasking blir skiferen som ny selv etter 50 og 100 år. 

Skifer er naturens egne råvarer som bearbeides med enkelt utstyr og lavt energiforbruk. Den lange levetiden bidrar til å skåne miljøet.

Skifer passer like godt til rustikk og tradisjonell byggeskikk som til moderne arkitektur. Leveres i mange formater og leggesystemer. Begrensningen ligger i din fantasi!

Den tekniske verdien av bygget påvirkes av kvaliteten på materialene som er benyttet. Skifer er et kvalitetsmateriale som trolig vil bidra til en høy verdsettelse.

Skifer er et ikke brennbart materiale. Under bybrannen i Ålesund i 1904, spredde flammene seg gjennom takene og byen brant ned. Under gjenoppbyggingen ble det påbudt med skifertak.

Skifer av høy kvalitet som leveres fra Stoneart, vil ha en levetid over mange generasjoner. Med dagens kvalitet på undertak, beslag og festemateriell, vil vi kunne se en levetid på 100 år eller mer. Skifertaket på Alta kirke fra 1858 holder i mange år ennå.

Takskifer får du i mange formater og kan tilpasses de fleste tak. I motsetning til det mange tror, er takskifer ikke tungt. Det krever sjelden forsterket konstruksjon, og kan med godt undertak brukes selv på lave takvinkler. Et skifertak har en vekt fra 40-75 kg, avhengig av format og størrelse. Langt lettere enn torvtak og ikke så mye tyngre en teglstein.

Skifer passer like godt til rustikk og tradisjonell byggeskikk som til moderne arkitektur. Leveres i mange formater og leggesystemer. Begrensningen ligger i din fantasi!

Nybygg eller oppussing?

Stoneart kan takskifer! Vi har de siste årene gjennomført mange hundre prosjekter med takskifer. Vi har «oppskriften» på hvordan du går fram – på ditt nye eller gamle prosjekt. Hva du bør tenke på. Nøyaktig lekteskjema på de ulike skifertypene. Tips og råd før og under prosessen.
Vi vil gjøre det enkelt for deg å få et vakkert skifertak – til glede for deg og naboene – i generasjoner! 

Fyll inn skjemaet under, så kommer vi raskt tilbake til deg med et overslag og informasjon om hvordan vi kan gjennomføre ditt takprosjekt.

Ønsker du å vite hva skifertak koster til ditt prosjekt?

Få et uforpliktende prisoverslag inkl. fraktpris

Noe du lurer på? Ta gjerne kontakt med oss!

Takskifer typer

Kjøper du takskifer fra Stoneart får du et kvalitetsprodukt som vil glede deg og kommende generasjoner. De ulike skifertypene skiller seg fra hverandre på farge, format og størrelse.

Skiferen grupperes i kvartsitt-, fylitt- og leirskifer. Det er uansett type, bare en liten prosent av råmaterialet som kan brukes til takskifer. Faktorer som bruddstyrke, kløv og overflate er avgjørende faktorer for et godt takskiferemne.

Skiferen vil kunne ligge på taket i generasjoner. Den er testet i vårt klima og har en tykkelse som vil bære vekten av normale snømengder.

Valget blir ofte tatt på bakgrunn av farge. Under ser du de typene Stoneart tilbyr av norske og importerte produkter. Takskiferen skal passe til bygget og omgivelsene. Stoneart sender deg en prøve på den eller de variantene som er aktuelle for deg.

STONEART KOKSGRÅ

ALTASKIFER

OTTA

STONEART GRÅ

Takskifer størrelser

Uttrykket til bygget kan endre seg mye med størrelsen på skiferen. Et 40×40-format har 9 heller pr. kvadratmeter. Et 80×80-format har 2 enheter pr. kvadratmeter.

På gamle bygg kan vi oppleve opp til 60 enheter av små rektangulære eller lappformede skiferheller. Det er grunn til å anta at bruken av disse formatene skyldes kvaliteten på skiferen, at det var vanskelig å få ut gode emner i større format. Når skiferen blir så liten, skal man nær for å se at det er et skifertak. Store heller ser vi på lang avstand.

Det er ingen regler eller lover for hva du bør velge. Alle vil gjøre nytten som taktekker. Noen av de større formatene har også stor tykkelse (20 mm), noe som gjør dem spesielt godt egnet der det er store snømengder og lav takvinkel.

Takskifer formater

Takskifer finner vi i et utall formater. Opprinnelig var utvinning av skifer i Norge et «landbruksprodukt» utvunnet for det lokale markedet.

Hellenes form og størrelse ble tilpasset skiferens egenskaper og den lokale tradisjon og etterspørsel.

Takskiferen deles inn i grupper ut i fra hvordan leggesystemet er:
 – Firkantskifer som ligger som et rutenett
 – Lappskifer der det er mer enn 100% overlapp. Varianter av denne er rektangulær form og sekskantet (heksagon)
 – Villheller som kan være en kombinasjon av leggemønstrene, avhengig av skiferens størrelse og form

I dag produseres firkantskifer, lappskifer og rektangulær skifer.

SKIFERTAK MED FIRKANTSKIFER

Firkantskiferen har lange tradisjoner. Det gir den beste utnyttelsen av råvaren og har den laveste vekten. Det går færre heller pr kvadratmeter og den kan være enklere og raskere å montere.Formatene kan bli store og hver enhet kan få en vekt på opp til 50 kg på de formatene som produseres i dag.Firkantskifer er det mest brukte formatet på skifertak i Norge.

SKIFERTAK MED LAPPSKIFER

Lappskifer ble brukt i gjenoppbyggingen etter bybrannen i Ålesund, og satte fart i skiferproduksjonen i Norge. Når man skal jobbe i store høyder på bratte tak, som i Ålesund og mange andre bystrøk, er lappskiferen enklere å jobbe med, da den er mindre og lettere enn firkantskifer. Dette kan være årsaken til at dette formatet ble populært, og spredde seg videre til de andre byene rundt omkring i Norge.

SKIFERTAK MED REKTANGULÆR SKIFER

Rektangulær skifer er en variant av lappskifer. Leggemessig er det samme system. Om man snur den rektangulære skiferen opp ned, vil man få et heksagont leggemønster (sekskantet). Formatet er mye brukt nedover i Europa, gjerne på eldre kirkebygg, der takskiferen ofte ble importert. Rektangulær takskifer er et format med et strammere uttrykk, og har blitt veldig populært i Norge.